Rådhuset
Rådhuset i Haugesund er Norges fremste eksempel på nyklassisistisk arkitektur og er kåret til det vakreste bygget i byen. Bygget er tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe- Kass. Med sine karakteriske søyler, buer og kuppel i taket, er rådhuset i Haugesund et resultat av sterke inntrykk som de to arkitektene fikk under en studietur i Italia i 1921. Noe av det mest karakteriske ved rådhuset er fargen. Rådhuset har alltid vært lyserød. Arkitektene la inn en terrakottarød fargeskisse da de leverte inn tegningene til konkurransen i 1922. Når rådhuset nærmet seg ferdig bygget, kom det spørsmål om farge, og da la arkitektene fram to alternativer for valg av farger for rådhusets fasade. Det ene alternativet var hvit farge med grålige gesimer. Det andre alternativet var rød farge med grå gesimer. Man valgte altså den røde fargen. Bystyret foreslo at fargen skulle endres, men etter konsultasjoner med arkitektene valgte man å beholde den lyserøde fargen. Byggets fasade har en lengde på 60 meter, og fra toppen av kuppelen og ned til bakken er det 25 meter. Rådhusets bruksareal er på drøyt 3000 kvadratmeter og inneholder en rekke kommunale kontorer samt møtelokaler for formannskapet og bystyret.
Bystyresalen er Haugesunds storstue og er dekorert med malerier. Det 5,5 meter lange og 4,5 meter lange tritukonet i bystyresalen "Havets rikdommer", er hovedverket i rådhuset innvendige utsmykning. Det tredje maleriet er laget av Alf Rolfsen. Maleriet presenterer nåtiden, sammen med symboler fra gresk mytologi i tre tusen år tilbake. Alf Rolfsen fikk også arbeidet med å dekorere galleribrystningen i bystyresalen. Galleribrystningen er 33 meter lang. Rolfsen viser "Årets gang gjennom dyrekretsens tegn", navngitt etter et latinsk skolevers. Etter gammel middelaldertradisjon har hver måned foruten sitt stjernetegn, også fått sitt "månedsbilde" med motiver fra det norske arbeids- og familieliv.
Haugesund rådhus var en gave til byen fra skipsreder Knut Knutsen og hans kone, og bygget sto ferdig i 1931. Knutsen drev på den tiden landets tredje største rederi. Arkitektene var Gudolf Blakstad og Herman Munthe Kaas og rådhuset er vårt beste eksempel på nyklassisme. Derfor er det totalfred. Arkitektene dro til Italia for å søke inspirasjon. I 2010 kåret Kommunal Rapports lesere dette til landets vakreste Rådhus.
Maleriet bak ordføreren er triptykonet (tredelt bilde) "Havets rikdommer". Maleriene på brystningen rundt galleriet kalles "Dyrekretsen". Det er et bilde for hvert stjernetegn.
|
Det siste og store dekorasjonsarbeidet som Alf Rolfsen utførte i rådhuset i Haugesund var trappehallen. Stilarten kalles al secco, d.v.s. maling direkte på den tørre murveggen. Dekorasjonen starter med en tolkning av byvåpenet, de tre måker, kombinert med sjøhus og en brosiluett. Går man videre oppover trappene finner man vinduet i 3 høyder av store kvinnefigurer. De fire største kvinneskikkelsene måler 2,80 meter. Først møter vi styrken, Fortitudo, og klokskapen, Sarpentia. Styrken er symbolisert med en ung klarøyd pike med løftet hode. Hun står i hvitt og gult foran en blå jonisk søyle og støtter seg til et blekblått sjold som svakhetenforgjeves prøver å rokke. I gammel kunst symboliserte styrken både sjold med (vern) og søyle (bærekraft). På høyre side finner vi klokskapen, ettertenksom med hånden på kinnet. I underkant av bildet ser vi klokskapens motsetning, nemlig det forvirrede sinn.
Rådhuset er vakkert inni også. Alf Rolfsen, som også dekorter Oslo rådhuse, har stått for utsmykkingen. Også møblene er tegnet spesielt for rådhuset.
Ordfører, Petter Steen Jr. i leserommet til formannskapssalen. Før ble det bare laget et eksemplar av dokumentene, og hit kom formannskapsmedlemmene for å lese papirer.
|