Boktrykkerkunsten
Det ble i stadig større grad brukt trykkteknikker også til illustrasjoner, etter at boktrykkerkunsten ble oppfunnet. Først trestikk og tresnitt, og etter hvert også kobberstikk, stålstikk og litografi. Tresnitt tresnitt ble brukt til å lage bilder og mønster før boktrykkerkunsten ble oppfunnet. Før Gutenberg begynte å bruke løse bokstavformer, ble det skåret og trykket ut hele sider i tre. Tre tåler en del trykk før det slites og ødelegges, derfor ble tresnitt ofte brukt til bokillustrasjoner. Tresnitt er en høytrykkstekknikk, det betyr at de partiene i trykkplaten som skal avgi farge, er opphøyd. Litografi Lotografi er såkalt steintrykk. Teknikken bygger på at vann og fett avstøter hverandre. Du tegner eller maler bildet på en polert, plan kalksteinsflate, en litostein, med et fettholdig kritt. Når du deretter fukter steinen med vann, vil den oljeholdige trykkfargen som du ruller over steinen og tegningen, bare feste seg til de fete partiene. Hvis du skal lage fargelitografi, må det brukes en stein for hver farge. Litografi er plan eller flattrykk. Med det menes at både feltene med og uten sverte ligge på samme plan, i motsetning til dyptrykk eller høytrykk. Streken i et litografi er myk og bløt, og du kan få tydelig fram detaljer og vakre, klare fargetlater. Kobberstikk det første kobberstikker vi kjenner til, er laget i Tyskland i 1446. Kobberstikk er en dyptrykksteknikk. Med spisse og skarpe redskaper - stikler - risses motivet inn i en trykkplate av kobber. Kobber er et godt materiale å risse i, og på 1500-tallet ble kobberstikket brukt til illustrasjoner i «masseproduserte» bøker og andre trykksaker. Teknikken gjør at det kan lages fines og skarpe detaljer, og den er derfor egnet til å forme elegante bokstaver. Som i all strektegning kan vi med kobberstikk lage valører ved å skravere og «prikke». Kobberstikler er av stål og har rektangulær eller v-formet, skarp egg. Motivet graveres ned i trykkplaten med stiklen. Trykkingen foregår som vanlig dyptrykk. Ståltrykk På 1800-tallet ble ståltrykk og litografi mer vanlig. Trykkplater i stål tåler langt flere trykk enn trykkplater i kobber. Det gjorde at også avisene fikk illustrasjoner. I 1820 ble det skarpe og holdbare stålstykket brukt til å trykke frimerker og pengesedler. Xylografi Xylografiteknikken er blitt mye brukt til illustrasjoner av bøker. Dette er en trykketeknikk der bildet skjæres inn i endeved. Endeveden er sterk og hard og kan tåle svært mange trykk. Den egner seg derfor utmerket til bokillustrasjoner. Teknikken gjør det også mulig å gjengi fine detaljer. Silketrykk/Serietrykk Silktrykk er plantrykk, og det samme som serigrafi. Silketrykk er blitt brukt i mange hundre år og har sitt utspring i Japan. Man bruker en ramme som det er spent en finmasket duk av silke over, men nå er den av kunstfiber. Fargen trykkes gjennom en sjablong som er festet til eller malt på duken, den treffer de partiene som ikke er dekket av sjablongen, og overføres til trykkmediet. Man kan male motivet direkte på duken ved hjelp av en slags lakk eller overføre motivet fotografisk til en film som dekker duken. Silketrykke er blitt brukt til plakater, kunst, illustrasjoner og reklametrykk på gjenstander og klær. En kunstner med navn Andy Warhol gjorde silketrykkene sine til selve symbolet på pop art. Silketrykk gir jevne, tette fargeflater og tydelige former og linjer. Når man skal ha flere farger, må man trykke med en ramme for hver farge. Offsettrykk offsettrkk er den mest brukte trykkmetoden i dag og gjorde for alvor sitt inntog i trykkeriene i midten av forige århundre. Offsettrykk er trykk med litografiske presser. Offset er rimelig og gir best resultat når noe skal trykkes i store opplag, eller når man trenger spesielle papirkvaliteter og store formater. |